Året’s Billie Jean King Cup(x) starter 10. april i Tyrkia. Dette er den 2. av tre artikler, hvor vi møter norske spillere som har satt spor etter seg i Norge’s Billie Jean King Cup-historie. Den første artikkelen finner du her. Den siste kommer senere denne uken.
Det er mange som kan nevnes i denne sammenheng. Men èn spiller vi ikke kommer utenom er Amy Jønsson Raaholt. Hun er Norges mestvinnende doublespiller; både Amy og Ulrikke Eikeri har vunnet 11 doublekamper hver. Og sammen med Astrid Sunde er de Norges mestvinnende doublepar med 8 seiere.
Lagspill alltid det morsomste
– For meg var lagspill alltid det morsomste, innleder Amy. – Å bli tatt ut på landslaget var en ære. På WTA-touren reiste jeg nesten alltid alene, så å reise med et lag var en ny og stor opplevelse. Det betød så enormt mye at laget klappet, heiet og støttet meg. Lagfølesen var noe helt spesielt!
Med Lady Di som tilskuer
– Av alle reisene og opplevelsene husker jeg spesielt Nottingham i 1991. Vi vant alle 4 Consolation-kampene – med selveste Lady Diana som tilskuer. Etter kampen fikk vi hilse på henne og vi jentene neide så pent vi kunne. Erik Unneberg var lagleder.
– Også husker jeg godt Vancouver i 1987 mot Mexico. Der var Jon Erik Ross lagleder. Jeg møtte nr 120 i verden, Claudia Hernandez-Salas – og vant ikke mindre enn 6-0 6-1. Etter kampen kom Gabriela Sabatini’s tidligere trener og tilbød seg å trene meg. Ulempen var at jeg måtte flytte til USA. Så dermed ble det ikke noe av. En annen kamp jeg husker i Vancouver 1987 var mot Korea. Her vant jeg 11-9 i avgjørende sett.
Sterke bånd til Astrid Sunde
Det er ikke uvanlig at spillere som tilbringer mye tid sammen også knytter vennskap utenfor tennisen. For Astrid Sunde og Amy ble det slik.
– Det ble etterhvert mange Billie Jean King Cup-turer for Astrid og meg. Og vi ble etterhvert venner også utenfor banen. Da jeg giftet meg i 1994 svarte Astrid ja til å være forloveren min. Og i 1998 spurte Astrid om jeg ville være fadderen til ikke ukjente Simen.
En fantastisk tid
– Jeg var veldig stolt over å få landslagsdrakt med Norge på ryggen. Det var litt rart å gå med i begynnelsen. En annen som var stolt var tydeligvis Erik Unneberg. For ene året tok han hele hjemreisen i treningsjakken.
Amy’s karriere handlet mye om ITF- og WTA-turneringer. Om å reise alene.
– Reisene med landslaget var så mye mer enn bare kampene vi spilte. Middagene med langbord om kveldene. Det sosiale samværet. Vi hadde så mye gøy sammen. Det var en flott tid. Og både Erik Unneberg og Jon Erik Ross var fantastiske lagledere.
– Jeg savner den tiden, avslutter Amy med et hjertesukk.
Forsidebildet / fra venstre: Mette Sigmundstad, Molly Ulvin, Karoline Borgersen, Amy, Jon Erik Ross. Fed Cup i Nairobi, Kenya, 1995 – hvor Norge rykket opp.
