Illustrasjonsbilde: Arne Nygaard, Eduard Irgens, Leif Arne Huseby, og Pål Arneberg
I septemberutgaven av «Vi over 60», forteller en spiller på Gjøvik om gleden pensjonistene har med tennis og den tilleggsverdien dette gir. For på Gjøvik har pensjonistene gleden av ukentlig tennis. Gjøvik tennisklubb har de siste 8 årene tilbudt gratis tenniskurs for dem over 65 år.
-Vi ler mye, og gjerne av hverandre, vel vitende at latteren ikke er ondsinnet, siden to minutter tidligere var det du som gjorde samme tabben, og alle lo da også, skriver skribenten.
Hovedtrener på Gjøvik, Per Granlund, forteller om gruppen som trener sammen i klubben.
-Mange av de som startet hadde aldri tatt i en racket før, den eldste var da 78 år, og hun spiller fortsatt nå i en alder av 86. 12 av de som deltar er med på instruksjon 1.5 timer i uken, og spiller på egen hånd minst en gang i tillegg. De har et utrolig flott samhold og passer på hverandre også sosialt utenom. Vi har nå søkt om midler for å starte en ny gruppe, og vil starte opp senest i januar 2023.
-Det å ha noe å se frem se frem til som en ukentlig rutine, skal ikke kimses av, fortsetter skribenten i «Vi over 60».
Per Granlund er fornøyd med at de har fått til dette tilbudet både på Gjøvik og i flere klubber.
-Det tilbudet vi har gjennomført gjennom de siste 8 år ble støttet med midler fra Helsedirektoratet gjennom Frivilligsentralen i Gjøvik kommune. Disse midlene betalte for de første 10 ukene av opplegget. Etter dette har spillerne betalt for deltakelsen selv. Det var 22 som startet, og når vi fortsatte med egenandel, har vi gjennom det meste av de påfølgende 8 årene vært ca 16 deltakere. Noen få har falt fra av naturlige årsaker, og vi har tatt inn noen nye som har passet nivåmessig, forteller Granlund
-I Oslo har vi en tilsvarende gruppe 60 Pluss på Bygdøy som støttes av Oslo Idrettskrets, denne gruppen har bestått i snart 7 år. Uten tvil noe som sparer samfunnet for enorme summer i helse og omsorg sektoren, avslutter Granlund
-Jeg anbefaler, uten å nøle, aktiviteten til pensjonister som søker lystbetont alibi for fysisk fostring, og ikke minst et økt sosialt nettverk, avslutter innsenderen i «Vi over 60».
